Her er det tverrfaglige og dynamiske prosesser som gjelder, noe som nesten er følbart allerede når man kommer inn i det tidligere havneskuret. De ansatte - arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og dessuten i perioder engasjerte designere og kunstnere - begynner gjerne å samarbeide om et større prosjekt på et tidlig stadium. Her er åpent kontorlandskap uten synlige hierarkier. Vi aner at det brukes mye tid til kommunikasjon i oppstarten på et prosjekt, og kanskje noen må jobbe seg ut av komfortsonen? Personlig syns jeg de glidende overgangene mellom interiør og kunst i en del av de ferdigstilte prosjektene er spesielt interessante.
Bjørg viste oss en kavalkade over kjente og mindre kjente, større og mindre Snøhetta-prosjekter; i Norge og i andre nasjoner verden over. Etter så mange år i Snøhetta sier hun seg glad for å arbeide også internasjonalt for kontoret, i nye kulturer og sammen med ansatte eller engasjerte på de utenlandske kontorene. Samlet har Snøhetta ca. 350 ansatte.
Hun, og hennes etterhvert 15 interiørarkitekt-kolleger, har vært med på en rekke av de prosjektene som ble vist på skjerm - fra starten med vinnerutkastet for biblioteket i Alexandria, og så det skjellsettende oppdraget med den nye operaen i Bjørvika. Realiseringen tok sju år og innvielsen var i 2008 - men nå er det aktuelt med oppfølging, fortalte Bjørg. Blant annet trenger serveringen i hallen i første etasje omorganisering, og så er det noe med toalettkapasiteten som bør bli bedre. Dette fikk meg til å tenke på at jeg fikk gleden av å takke for en pris for Oslo-Operaen på en fagkongress i regi av IFI (The International Federation of Interior Architects/Designers) i Dubai 2008 - som ble overrakt til Snøhetta, da jeg kom hjem. Et hyggelig minne, og hvem vet om ikke også denne påskjønnelsen kommer med i Snøhettas lange liste over priser og utmerkelser gjennom nesten 35 suksessrike år?
Vi ønsker lykke til videre og takker for et givende møte.
Tekst og foto: Magdalena Eckersberg